Hat til halv pris

Litt under fransk standard

Gud har gitt oss tenåringer så vi ikke sliter ut sofaen og blir semska både over og under snippen. Denne uka var det valg av bil som ble nådeløst evaluert, analysert og dissekert. -Skjer da? Me ser ut som en skrothaug på hjul!

Sekstenåringen får støtte av byens beste og billigste bilreparatør. - Ka ti ska dåkkår lera dåkkår å kjøpa skikklige bilar, blåste han bistert ut av seg forrige uke. Mekkeren hadde grunn til morske seg, jeg kom fem minutter før stengetid fredagen før ferien. Da var det bare timer siden han senket skuldrene og pustet lettet ut ved synet av hekken på Citroënen, som forsvant i det fjerne. Et par timer senere var det på an igjen, etter flere ukers møysommelig delejakt med påfølgende sveising og pettersmart-løsninger her og der. - Får`kje tak i deler vett du. Eg hate bilar!! - Franske biler, spør jeg forsiktig og forståelsesfullt. -Adle bilar, eg hate bilar! Eg tøtsje ikkje en skiftenøkkel itte klokkå fem. Å når du hate bilar, må du kjøpa deg Toyota! Min har gått 500.000, å eg har`kje vaska an ein gong.

Fiendskapet er familiært. - Broren min hate o ´ bilar. Hans Toyota har kjørt 700.000, aldri løfta ein finger for det! Broren er eiendomsmegler, forteller han. Det forklarer saken, jobben krever jo en bil han kan ha et helgardert hatforhold til.

Bilen er en ting, vogna er ikke det spor bedre i følge tenåringene. Den så verdenes lys midt i det tiåret da girls just wanted to have fun, hadde kreppa hår og krøller på seilerskolissene. - Men her i Sverige er jo vogna vår helt på høyden, prøver mor. I Sverige er det nemlig syttitallslook og Lyckliga gatan over halve linjen. - Ja liksom, se på bilane derras då! Dei e`nye!

Den frankofile faren prøver seg på en unnamanøver: - Ingen like franske bilar, derfor får me kjøpt di te halve prisen. - Skjer da! Sekstenåringen starter strupen med standardsvaret, før han parerer og parkerer. - Det va jo ei bomba! Klart du får an te halve pris, du har jo bare ein halve bil!

Tilnærmet akseptabelt