Middelmådig eller misforstått?

Bokstavbomsen i trappa.....

Det finnes bedre måter å vente på......

Å sitte to timer på ei steintrapp fem meter fra en rundkjøring er en ..........opplevelse. Adjektivene varierer etter vær, vind og velvilje.

En liten rekke uheldige omstendigheter førte til at jeg denne uka ble gående i Stavanger sentrum uten kontanter, kort eller kommunikasjon. Iphonen var ikke iLive, og reisefølget glimret med sitt fravær. Gode råd kunne ikke være dyre, en nærliggende rematusen løsning var rett og slett å sette seg ved utkanten av rundkjøringen alle med kurs for nordfylket må gjennom.

So far, so good. Lommerusket finansierte to kalde kyllinglår, og et gratis pappbeger fra Burger King bidro til gleden av å spise middag ute. -Jeg kan jo kjenne etter hvordan det må føles å bo på gata, et lite sosialantropologisk selvstudium, tenkte trappetimmeret. - Særlig, antydet den digre dameveska, full av fornuftigheter og eventualiteter, og trakk på skulderremmene. - Du ser ut som du kommer rett fra basar på bedehuset og driver med trafikktelling på dugnad.

- Vel, poet da? Det eneste som minnet om underholdningsutstyr i veska var baksiden av tannlegetimen og en kulepenn. Det er jo ikke så vanskelig å finne det nødvendige mollmoduset når en sitter på seg både lumbago og katarr. For skal en først skrive dikt i kategorien middelmådig minus (misforstått er forresten en bedre tittel), så kan en jo koste på seg å fråtse i følelser. Jo vondere, jo bedre, - en festreise gjennom støvete drømmer og gammel kjærlighetssorg... Husker du denne følelsen?

Hjertet

mitt

vokser

meg over hodet.

Kan ikke se,

ikke høre,

ikke tenke............ooooops

der kom reisefølget inn fra venstre og karrieren er over før jeg rakk å tjene til salt i såret. Eller kanskje noe for Rubrikkfestivalen?