Bowling og brus....

Morgenprosesjonen på Sagbakken

Barnetoget på bygda er et altoppslukende fenomen. Toget begynner i det små inne i skolegården, før det støvsuger parkeringsplassen og tilstøtende veger for alt som kan krype og gå; bestemor fra byen, forvirrede forbipasserende og en utrangla russ. Korpset har også lagt kledelig på seg, dirigenten har kalt inn reservistene og fruentimmeret, som føyer seg seg fint inn i de tre rekkene. Etter noen hundre meter har alt som minner om publikum smalahåver og pels.

Etter toget er det folkefest i skolegården, en sann glede og et salig sammensurium av kjente fjes med trange sko, lunken lapskaus, lykkehjul, langpannekaker med strøssel, bowlingkuler i tre med fliser nok til alle fingrene, brus og bygdesnakkiser.

Litt utpå dagen forsvinner byasene med retning folketoget. Og lykkelig er den som kjenner noen bedrestilte med balkong i byen. Da den verste kruttrøyken la seg over barnetoget fra Hauge skole på syttitallet, var det det alle jentene med såre føtter og hull i strømpebuksene drømte om. En himmelsk hylle høyt hevet over hoppetussene!

Jeg gleder meg til 17 mai! Selv om bunaden er størrelse 14 år med nulltoleranse for nasjonalpølser, is og hjertet som blir to nummer større etter to vers av "Ja, vi elsker".