Mirakelmannen

Drømmegjesten til Knut, en praktiserende lege. Da blir det full EU-kontroll før intervjuet......

Det er sunt å være syk av og til. Men det er jo grenser for hvor syk en kan bli på en skala fra 1 til 10. For oss vanlig dødelige. Ikke for Knut. Han er nemlig en hengiven hypokonder.

Du skulle jo ikke tro det når du ser han i ruta, kjekk og kvikk i de til forveksling like slipsene sine. Heller ikke når du ser på fraværstatistikken i TV Haugaland. Mannen er verdt sin vekt i gull, aldri borte fra jobb. Første mann som kommer, siste mann som går. Til gjengjeld tar han alle sykdommene med seg på jobb, til allmenn nytte og glede. Etter fem år i redaksjonen nærmer de fleste seg et bachelornivå i brystsmerter, og enkelte er i stand til å ta en master i mage-tarm. Vi har jobbet oss systematisk gjennom læreboka i sykdomslære, nå er vi kommet til S. –Eg har hatt vondt i håve nåken minuttar nå Karen, eg tenke svulst, ka tror du, sier Knut med stort alvor, men uten antydning til hysteri. Tar seg en tygg av den grove sjeva si og venter rolig på dødsdommen. Han mottar friskmeldingen med en miks av mild skuffelse og medium lettelse, før han forsvinner inn i manuset sitt, aldri helt overbevist.

Sannheten er at Knut er uforskammet sprek. En mirakelmann som tross en mengde alvorlige symptomer er friskere enn de fleste fisker. Treningen begrenser seg til daglige runder i hinderløypa inni redaksjonen, men det å subbe over stativer og herreløse sko,- med adidasslippersene på og en Liverpoolkopp med vann i høyre hånd, har vist seg å gjøre susen. Pluss at han ikke diller med tomater, spirer og brekkbønner som nabojournalisten. Filosofien er enkel. Folk på førti pluss bør ikke spise helsekost. De trenger alle de konserveringsmidlene de kan få i seg :)

Avholdsmannen Knut med ertedrink...

Værdagslig

Isbjørn Andre, her i sin tatt-med-tang-hatt

Jeg husker campingturene på 70-tallet. Det oransje husteltet med de blomstrete gardinene, grinda på taket med soveposer, en gul dobbeldekkerprimus og de fem røde og blå campingstolene. Da værmeldingene på P1 var en del av lørdagsunderholdningen.

Nest etter reiseradioen, var det værvarslinga som samlet folket. Jyske rev, Skagerak, Doggerbank, Haltenbanken, Sklinna...., samt en lengre utgreiing av vindretninger lest av den regjerende norgesmesteren i monotoni.

I redaksjonen er det hele snudd på hodet. Til tider går det sport i å lese værmeldingen så utradisjonelt, men værdagslig som mulig, gjerne med tilløp til utestemme, innestemme, trønderstemme, 102stemme…...you name it. I og med at det velsigna været er så forutsigbart, kan en ha full fokus på fremførelsen. Sist uke var det forresten ikke så dårlig vær. Det regnet bare to ganger! Tre dager første gangen,- og fire dager andre. :)

Kaniner i krokene...

..... og engler i puta

Du kan bruke mange adjektiver om redaksjonen i TV Haugaland, men ryddig har aldri vært ett av dem. Ikke før nå. Vi har vært en gjeng halvstuderte kaospiloter rundt en stor postkasse vi jevnlig har fått slipsene nedi.

Men bevares, det har vært mange gode grunner for det. Deadliner tette som hagl og mottoet evig eies kun det teipte er noen av dem. Men heldigvis er verden full av villige mennesker. Noen er villige til å rydde, de andre er mer enn villige til å la dem gjøre det. Så hos oss har ryddingen har stort sett begrenset seg til å feie over rommet, - med blikket!

Nå er det den nye sjefen som har gått foran med det mye omtalte eksemplet. Og han har vist seg å ha en rydderyggrad av de sjeldne. Alt av løsøre er borte, unntatt det med kontrakt. Da er det for øvrig kjekt å kunne minne om at hvis jeg ikke finner meg selv og er gått for å lete, så kan gutta be meg vente, hvis jeg kommer til rette før jeg er tilbake.

Det er forresten gutta som har stått for all ryddingen denne gangen. Jeg lurer på om de har studert kriminologiens historie? Den viser at det tryggeste stedet for en mann å befinne seg er ved en oppvaskbenk eller bak et forkle. Menn på jakt etter hybelkaniner har aldri falt i kamp, aldri blitt forgiftet, snikmyrdet eller utskjelt for den saks skyld....

JV må forresten regne med noen saftige kommentarer. Han har klart å rydde på seg en cowboyhatt i skinn. Når han attpåtil setter den oppå headsettet, blir han den ultimate hakkekylling.... med harryhatt av semska bøffel :)) Kanskje vi snart må bytte ut antimoppeprogrammet vårt med litt Olweus?

Jeg tok rev i seilene hjemme også denne helga. Men da jeg kom til soverommet ble jeg nesten fælen. Der lå det en liten haug med fjør under senga! Jeg har alltid trodd at jeg har hatt englevakt, men de pleier da å rydde etter seg. Nå ser det rett og slett ut som jeg har fått en ny, som har tatt bolig i hodeputa! For hver gang jeg rister den, slipper den ut et lite synlig bevis.

Kvinner som kan....

... og menn som må

Hurra for den bittelille forskjellen :))

Jeg kan! Jeg kan tjene penger selv, og bare det i seg selv kvalifiserer til ei helside i Karmsund.

Jeg kan mer. Jeg kan bruke pengene helt alene også, og det kunne i og for seg være mer leseverdig, tross alt er det jo utgiftene og ikke inntektene det kan følge mye moro med.

Jeg kan enda mer! Jeg kan rygge med henger. Og her tråkker jeg midt oppi salaten på spinnesiden. For de fleste kvinner jeg kjenner tåler så inderlig vel den rygging som ikke rammer dem selv. Klart vi kan, men akkurat det har vi ikke lyst til å kunne. Dermed blir kunsten overlatt til de få som må. Og inne på ryggereviret til mennene blir vi mottatt med skjulte flir, når vi må ta det i en tigang eller oppmuntrende tilrop á la: flink jente! fra den mannlige campingplassmafiaen, som jobber lange skift for å betjene både grillene og gloingen.

I helga var jeg på Årabrot. Jeg elsker Årabrot og alle mennene som finner ut at de skal på søpla samtidig som alle andre. Tjomslig gubbe i luka, som ikke setter mer pris på søpla mi enn han strengt tatt må. Så skal billigbosset sorteres. Det er da menn er menn, og ryggende kvinner er ryggende kvinner og ikke så mye mer enn det. Jeg får jo ikke sofakadaveret, som på overnaturlig vis kom seg opp på hengeren, av igjen. Ett hjelpeløst blikk og to sekunder senere er en av ridderne i køen foran eller bak på pletten.

Men ellers,- uansett hva kvinner foretar seg, så må de gjøre det dobbelt så bra som menn for å bli ansett som halvparten så dyktige. Heldigvis er ikke det særlig vanskelig. Og heldigvis er det ikke sant.

Det er klart, ennå har mennene tallene på sin side. De har flest styreverv, flest lederjobber og mest penger. Men skal vi først tenke tall, må vi vel ta med de med motsatt fortegn. Ta et fengsel for eksempel. I 2009 var 92,3 % av alle fanger i amerikanske fengsel menn.

- Tenk deg en verden uten menn, kan festlige feminister finne på å si. – Ingen forbrytelser, bare masse lykkelige, overvektige kvinner. Vel, jeg kjøper ikke den, selv om mytene sier at kvinner både shopper og spiser mer når de er frustrerte, mens menn erobrer nabolandet. Fri og bevare meg fra en verden uten menn. Kan vi ikke bare slutte å lage et nummer ut av de velsignede ulikhetene våre? Og blir vi misforstått, hold på verdigheten. Det er bare løver som liker martyrer.

I have a dream, that one day… så blir vi ikke vurdert verken etter kjønn eller hudfarge, men etter karakter og personlighet, etter innsats og integritet. Millioner av kvinner er fremdeles kneblet av kultur og religion. Holdt nede av argumenter like overbevisende som: en milliard fluer kan ikke ta feil, hestemøkk er godt! Og det er her jeg burde sitere Øverland.

På halv stang

Sminketips fra den mannsdominerte redaksjonen:

- Eg vett ka du kan gjørr Karen!

Du kan teipa augelokkene!

Nei, jeg er ikke søvnig. Jeg har heller ikke blitt operert. Jeg ble bare tilgodesett med en 2-for-1 avtale den dagen Vår Herre hadde workshop på øyelokk.

Siden har jeg betraktet verden gjennom halvt nedrullede gardiner. Og hva kunne vel være mer passende enn å jobbe i tv? Det var Kåre Valebrokk som banet vegen for meg! Han viste verden at det går an å kombinere fjernsyn med trangsyn, ....det anatomiske trangsynet som automatisk følger med når en går rundt med øyelokkene på halv stang.

Men spørsmålene kommer like fullt. Fra damer. Det er de samme damene som klapper deg på magen når du har spist på deg to kilo for mye, smiler megetsigende og lurer på når du har termin. Men for all del, hvis noen i fullt alvor tror jeg har fått donert på et par ekstra lokk, så fred med det, som Bjørn Andrè har lært meg å si. Og for et par år siden ble lokkene attpåtil gjort et nummer av i ikke mindre enn to revyer på rappen.

Ellers er det bare å se på positivt på det. Som når jeg og jentungen er på fisketur, og den beste sluken hennes sitter fast i bånn. Da gjelder det å snu tanken ”søren, jeg mistet den nyeste kroken min” til ”hurra, jeg har fått hele verden på kroken”!

- Mamma e` driiitdyre i drift, gliser sekstenåringen. – Hu bruke ein halle boks sjygge, ikkje kvar gång, men på kvart augelokk!!! Vel, tenåringene skal være glade for at jeg har lange lokk som jeg kan lukke og fingre jeg kan se igjennom med, så litt av det de gjør, eller rettere sagt det de ikke gjør, havner i dødsonen. Men her og nå legger jeg lokk på øyedebatten. Det gjelder å ikke bli opphengt i det. Som da jeg måtte sette en telefon på vent, like etter nærkontakt med enda en ”Ikkje for å spørr, men kor har du opererer auene dine”-dame. – Et lite øyelokk, sa den forvirrede. :))

Barfotbloggen....

Sik ser TV H`ere ut bak kamera.....

I fjor hadde vi en bartender i redaksjonen. Han sjarmerte og sjonglerte både med flasker og folk. Nå kommer motreaksjonen, barfotrevolusjonen.

Og vi tar det helt ut, fivefingers og barefootshoes er ikke noe for oss, nei her kjører vi ekte vare, usminket og inn til beinet. Og hvorfor ikke? Kanskje kongen skulle slutte å dele ut medaljer til dem som ikke våger å skifte jobb, og heller dekorere dem som tør å skille seg ut? Dessuten, de fleste legger ikke merke til det, det er kun i heiser med speil folk blir overdrevent opptatt av å studere egne og andres føtter.

Apropos det å bli sett. Kjendiser kan streve hardt og lenge for å bli sett, men når de først har oppnådd det, kjøper de seg mørke solbriller for ikke å bli gjenkjent. Forstå det den som kan.

Men noen ganger blir det å gå barfot veldig synlig. Som i går formiddag, da JV og jeg skulle inn til en familie i østre bydel for å filme. – Karen, ka e`mest uhøfligt, å gå inn i stuå me skonå på eller å gå barbeint??? – Har du ikkje sokkar på deg? -Nai! Eg glømte det…. Etter intens hvisking i gangen ble det sko. Å trampe inn som en overdimensjonert hobbit skaper ikke de rette vibbene på videoen.

Men i redaksjonen kan jo barfotrevolusjonen bare gå sin gang, i alle fall til lønnsoppgjøret er vel i havn. I solidaritet med all verdens Jon Fredrik Baksaaser og Helge Lunder som med sine årlige 19, 3 og 11 millioner nok er avhengige av at de fleste andre holder seg godt nedpå gølvet :))

En barfoting som har sett lyset....

Happy Monday!

JV har ligget i hardtrening med papegøyen sin. Den skal ta seg av snakkingen de få gangene han selv må ta pause for å puste :))

Alle visste det var umulig, men så kom det en som ikke visste det, og han gjorde jobben. Og slik ble TV Haugaland til.

TV H`ere er en egen rase. I følge en professor i medisin er skoleflinke folk uten humor en katastrofe for arbeidslivet. I så måte er TV H er suksesshistorie. Vi ler ofte og mye, og det er slett ikke hver dag vi virker like skoleflinke heller. Men, men, det er alltid en som kan skrive, en som kan regne, og vi andre trives godt blant de intellektuelle. Og er vi heldige, får vi gjester som dobbeltsjekker at vi har stavet navnet deres rett. Som Stephen Ackles som sier : God dag, jeg heter Stephen, med ph som i rapphøns :))

Uka som kommer blir sikkert som alle andre uker, - rimelig hektiske og rimelig høylytte. Vi trivs best i öppna landskap, der en eller annen til enhver tid snakker. Fra redaksjonsmøtet mandag morgen klokka 10 til vinlotteriet fredag ettermiddag klokka 1445. De få som tar seg tid til å se på klokka gjør det med et lønnlig håp om at noen har tatt ansvar og stoppet verden for en stakket stund.

Men medielivet er nå en gang slik. Det eneste stedet resultatet kommer før strevet er i ordbøkene. Og hvis vi ikke kommer helt i mål, så er vi i godt selskap. After all, the only person who got all his work done by Friday was Robinson Crusoe. Happy Monday!!