– Di snur seg itte oss på gatå
– Livet er altfor kort til å kle seg i grått, sier maen kategorisk, og glatter på den en gang svarte buksa si.
Maen er selverklært mykrocker med en ørliten mutasjon ytterst på fargegenet. Til alt hell kan han leve et nokså normalt liv, hverdagen blir først utfordrende når avviket mellom hans svarte manke i speilet kolliderer med passopplysningene hos politiet. Og når det oppstår en iøynefallende kontrast mellom den svarte dongeribuksa og den mørke dressjakka.
– Må broga ved, sier maen da.
– Bokså e´kje koksgrå, og eg vil’ kje ha nye. Ikkje detta året!
Men sunt vett er jo som tannkrem, de som trenger det mest bruker det minst. Og kånå har i alle fall ikke vett til å henge med på den argumentasjonen. Da tar maen fram tyngre skyts.
– Eg e’ på slank! Inni meg bur det ein mann på 84 kilo blank som gaule for å komma seg ut i solå. I sjårts. Eg har bara fått an te å klappa igjen med å stappa pylsa i ‘an. Men nå e’ eg i ferd med å bli skjera sylfidå. Du ser vel koss di snur seg itte oss på gatå.
Jeg mistenker ham for ikke å være på slank, men på veg inn i en akutt butikkvegring etter en prøvende formiddag i karanteneavdelingen på kjolebutikken i Gøteborg sentrum.
– E’ eg vell ikkje. Eg leve jo av butikkar.
– Pluss pylser langs itte veien, kommer det ettertenksomt.
Men han holder fast på at han er på slank. I alle fall litt. Bare han slipper å tygge stangselleri. Selv om det kanskje er noe av det beste vi kunne spist på veg til sommerkroppen. Vi forbruker jo flere kalorier på å spise og fordøye en stangselleri enn det skarve antallet kalorier den inneholder.
Og en liten time senere skal maen bevise for tid og evighet at han ikke lider av butikkvegring. Han skal foreta et kjøp ingen interrailer noen gang har gjort før ham. Følg med i morgen :)
– Se så tynne eg e' blitt
No comments:
Post a Comment