Maen har doblet idealvekta!

Maen klarte å doble vekta over natta. Nå klarer han nesten ikke å føte seg. 

Det var på den korte, men intense shoppingrunden på reisens andre dag at vekta løp aldeles løpsk. Maen hadde ennå ikke kommet seg helt etter prøvelsene i klesbutikken, da han intetanende tuslet inn i interiøravdelingen med guarden nede. Og der stod den. Maskinen maen har ønsket seg i over et år. Under et Rea-skilt med 40%. 

Maen hadde ikke sjangs, etter 40 sekunder var han solgt. Et par minutter etter det igjen var kaffemaskinen også solgt. En Jura F9 på 9,6 kilo. Pluss 1,2 kilo bruksanvisninger på 40 ulike språk. Minus kartongen. 

– Det är därför det är så billigt, sa ekspeditøren, og lovet å bandasjere maskinen på gammelegyptisk vis. 

Og vi som har vært så puritanske i pakkingen at vi ikke har tatt med annet enn truser og tannkrem. 

– Der ser du kor lure me va! Reise du me ein tomsekk e’ det bara å kinna på, sa maen. 

Men tror du kaffemaskinen kom oppi sekken? 

– Der ser du, sa maen for andre gang. 

– Me kan jo itje slepa ein kaffimasjin ront heile, halle Europa. Må broga ved! 

Og det gjorde han. Brukte vettet for det det var verdt i etterkant. Maen er nemlig lur som ei løve, synes han, og lener seg til arabisk visdom. En hær av sauer ledet av ei løve vil alltid vinne over en hær av løver ledet av en sau, heter det i et av ordtakene deres. Med andre ord, maen er løve, kånå, kiloene og konduktører er sauer. 

Dermed troppet han opp med den mumifiserte kaffemaskinen i lobbyen på First Hotel G, der vi nettopp hadde sjekket ut, satte de viljefaste valpeøynene i den unge resepsjonsisten og la på et megetsigende sukk. 

– Vad har du köpt, lo hun. 

Så nå er vi på veg videre uten kaffemaskinen, men med returbillett til Gøteborg. 

– Eg konne jo ha gjort mitt for å hålla kiropraktoren i arbei i nergangstiene å komt him me kaffimasjinen i sekken å ryggvirvlane i ein påse, men vede vant igjen, sier maen tilfreds. 

Og snart skal han komme til å dra visakortet igjen. Følg med i morgen. 

Sett med Tors øyne: 

– Di snur seg itte oss på gatå

Maen har endelig funnet idealvekten sin. I en butikk i Gøteborg. 

Vi kom ikke lenger enn til Volvos fødeby første dagen, men det var ikke den som trakk maen til Sveriges nest største by. Det var hans yndlingskunstner Silvia Papas. Hun har nemlig stått for utsmykkingen av Hotel G. Det betyr at uansett hvor du snur deg ser du en kvinne i rød kjole på veggen. 

– Livet er altfor kort til å kle seg i grått, sier maen kategorisk, og glatter på den en gang svarte buksa si.
 Maen er selverklært mykrocker med en ørliten mutasjon ytterst på fargegenet. Til alt hell kan han leve et nokså normalt liv, hverdagen blir først utfordrende når avviket mellom hans svarte manke i speilet kolliderer med passopplysningene hos politiet. Og når det oppstår en iøynefallende kontrast mellom den svarte dongeribuksa og den mørke dressjakka. 

– Må broga ved, sier maen da. 

– Bokså e´kje koksgrå, og eg vil’ kje ha nye. Ikkje detta året!

Men sunt vett er jo som tannkrem, de som trenger det mest bruker det minst. Og kånå har i alle fall ikke vett til å henge med på den argumentasjonen. Da tar maen fram tyngre skyts. 

– Eg e’ på slank! Inni meg bur det ein mann på 84 kilo blank som gaule for å komma seg ut i solå. I sjårts. Eg har bara fått an te å klappa igjen med å stappa pylsa i ‘an. Men nå e’ eg i ferd med å bli skjera sylfidå. Du ser vel koss di snur seg itte oss på gatå. 

Jeg mistenker ham for ikke å være på slank, men på veg inn i en akutt butikkvegring etter en prøvende formiddag i karanteneavdelingen på kjolebutikken i Gøteborg sentrum. 

– E’ eg vell ikkje. Eg leve jo av butikkar. 

– Pluss pylser langs itte veien, kommer det ettertenksomt. 

Men han holder fast på at han er på slank. I alle fall litt. Bare han slipper å tygge stangselleri. Selv om det kanskje er noe av det beste vi kunne spist på veg til sommerkroppen. Vi forbruker jo flere kalorier på å spise og fordøye en stangselleri enn det skarve antallet kalorier den inneholder.

Og en liten time senere skal maen bevise for tid og evighet at han ikke lider av butikkvegring. Han skal  foreta et kjøp ingen interrailer noen gang har gjort før ham. Følg med i morgen :) 

                                                          – Se så tynne eg e' blitt                               

            

Fra Tors synsvinkel: 

Maen e' skeptiske te sekk

Den dårlige nyheten er at tiden flyr. Den gode er at det er du som sitter bak spakene. 

Men maen har det siste året foretrukket å sitte til rors. Bytte tog med båt rett og slett. Men i går gikk det opp for ham at han ikke kommer til å få flere hjerneceller og hårstrå enn han har akkurat nå, så da var det bare å rydde i ryggvirvlene, spile ut portemonéen og gi seg Europa i vold. 

– Eg vurderte et kurs i løfteteknikk hos Westcon, men nå har eg fått utvikla ein egen strategi i forhåll te å få den sekken opp på ryggjen, sier maen, som aldri har blitt helt fortrolig med at ryggsekker blir levert uten støttehjul. 

– Eg e´skeptiske te heila konseptet. Tenk deg om, det e´møje lettare å sleppa katten ut or sekken enn å få ‘an inn igjen. 

Det har han jammen rett i. Så er da også maen sin suksess bygd over samme enkle lest som Reitans. Ispedd en liten porsjon Einstein. – Du har egentlig ikke forstått noe skikkelig før du kan forklare det til bestemora di, sa fysikeren. 

Første dag på skinner forløp for øvrig uten spor av vitenskap. Etter 24 timer på reise uten dusj og børste rykker man raskt nedover i behovspyramiden og legger lista i høyde med kaffekoppen. Men bestemødre fikk vi en praktfull porsjon av. Tre stykker som alle visste hvor skapet skulle stå. 

– Fight like a girl, sa den eldste te maen som gikk med t-skjorta for !Konferansen i Haugesund hengende ut av fotobagen. 

To minutter senere hadde han fisket opp to topper til, så bestemødrene fra Yorkshire kunne posere i dem foran Karl Johan på hesten. 

– Show your fist! 

– No, I’m busy showing my tits, svarte den munnrappe rosinen. 

– Di e’ prektige, sa maen og vurderte å be om en klem. 

En antirynkeklem selvfølgelig. Ting som kommer i tuber er han skeptisk til. Bortsett fra tannkrem da. Men det er en annen historie. Nå skal vi busse ut av hovedstaden med bøkketlista til maen som kompass. 

Verden slik Tor ser den i dag: