Syltetøydirektoratet

-Tenk om det hadde fantes et Syltetøydirektorat å me hadde jobba der? Bjørn Andrè fantaserer om bær og byråkrati, mens jeg leser meg opp på syltetøy foran første setting i frokost tv.

Mannen er ikke helt på jordet, for etter litt lett googling fant jeg faktisk ”Syltetøydirektivet” fra 1979. Den observante leser vil allerede ha gjettet at direktivet er kokt sammen av EU, som vanlig ikke akkurat grensesprengende, men grundig er det, det skal de ha! Bortsett fra at de glemte å nevne bær. På grunn av alle de ulike syltetøyene nedover på kontinentet fikk råvaren frukt en nokså raus definisjon. Dermed kan et forskriftsmessig syltetøy være laget av både tomater, rabarbra, gulrøtter, søtpoteter, agurker, gresskar, meloner og vannmeloner. Bær derimot er ikke nevnt med et ord.

Så et særnorsk Syltetøydirektorat hadde ansolutt  vært på sin plass. – Me konne vært sju ansatte, jobba fra ti te tri å hatt långe lønsj, fortsetter nabojournalisten.

Ikke noe for TV H´ere med andre ord, som jeksler i seg knekkebrødbiter over  tastaturet og legger igjen syltetøyspor til kommende generasjoner. Men at det er rom for et bærekraftig bærbyråkrati? Sannsynligvis :) Når dumhet møter grundighet, oppstår jo alltid administrasjon.....

Da syltetøydamene kom i studio viste det seg at de ikke hadde lest seg opp på direktivene. Direkte, ekte bygdakvinner, uten noe fjas. Til å ha på sjevå, både syltetøyet og damene. 

–Eg fekk maen ut tidligt i dag mårres, trur du ikkje han fann rips på buskjen?? 70 år gamle Herdis, selvfølgelig heter hun Herdis(!), er i godlage. Jeg hører det på stemmen og ser det på det bestemorvakre ansiktet over saftgryta. Hun er på hjemmebane nå, varme norgesglass, dampende gryter og fire kilo rips fjerner alle spor av sceneskrekk. Dessuten er det ingen som ser kameraene lenger, de er for lengst forsvunnet i saftdisen. 

–Søskjenebadne mitt blandar ber, men det gjere ikkje eg. Eg lika rein vare. Og badnabodnå? Dei ete berre heimelaga søltetøy.

- Du da, lurer journalisten, spiser du mye syltetøy? – Eg ja, snøfteler Herdis, eg vett`kje av frokost uten ost og søltetøy. – Det blir vel tidlig frokost, for å rekke mellommålet klokka 12? – Å nei, nå e`det slutt på klokkeslettene på bygdå, nå ete me te adle døgnets tider. :) 

PS Jarl Vidar, som har farmor på Bømlo, lever etter samme huskeregel.