Nå blir det andre boller...

Føler du deg som ei flaggermus uten flagg? Ser deg i speilet og synes du ser ut som ei uoppredd seng? Tatt bh`en bak frem og oppdaget at den passet bedre den vegen? Gjør som oss i TV Haugaland, begynn å trene!

JV har trent i flere måneder nå. Slanket seg har han også, selv om han etter å ha kuttet ut fet og usunn mat ikke ble kvitt mer enn 14 dager de første to ukene. Men så lenge vi gjør som miss Piggy, ikke spiser mer til hvert måltid enn vi klarer å løfte, er vi på rett veg. Og husk å trene variert! Nå skal det ikke stikkes under en eneste stol at når tvh`ere har tenkt variert trening, så har de tenkt stadion, gymnasbanene eller Haugebanen. Men nå blir det andre baller.

JV har prøvd hockeyutstyr! Bjørn Andre sykler og jeg går, så de må legge asfalt etter oss. Jeg kommer til å bli som bestemora til Victor Borge, Hun begynte å gå fem kilometer om dagen da hun var 65. Nå er hun 82 og de aner ikke hvor hun er..... :)

Paperbackprinsessen

Noe så sjeldent som en tydelig brydd Knut Netland. Som dere ser er vi ikke så vant til nærkontakt.

En pessimist er et menneske som lar bakteriologene forklare hva et kyss er. Optimisten på sin side kysser frosker. Helgardister som meg går for de nyskurte froskene.

I TV Haugaland drives det i forsvinnende liten grad med kyssing og annen kroppslig oppsøkende virksomhet. Med rette! Den fjerde statsmakt kan selvfølgelig ikke kysse noen verken foran eller bak. Journalistspråket innbyr heller ikke til svulstig romantikk. Men du og du så morsomt det ville ha vært å få lov å fråtse i marshallowklissete metaforer. Bare en gang! Tenk å få være paperbackprinsesse for en dag.

Jeg kunne ha skrevet en bonderomantisk roman i 21 bind. De skulle alle hatt titler i løkkeskrift og smukke tegninger av bredskuldrede lyshårede menn og mørkhårede sigøynerpiker på forsiden. Handlingen skulle blitt lagt til Hedmark for noen tiår siden, og heltinnen, en foreldreløs kvinne ved navn Ramona skulle finne lykken i siste bind. Forresten, finne lykken blir for tamt, få utløp for begjæret som er i ferd med å ta pusten fra henne er mer riktig. Hun er den ultimate ikke-eksisterende kvinne, myk, følsom, ettergivende, men samtidig sterk og handlekraftig. Smal som et siv rundt midjen og bryster som trosser tyngdekraften. Mannen må ha muskler som spiller under den bronsebrune huden, utover det stilles det ikke større krav. Ja bortsett fra at han bør ha en bil, der motoren brummer som en kjælen katt under panseret.

-Må du erta meg?? Ungenes krasse kjærlighetserklæringer bringer meg tilbake til planeten jorden. Borte er den bredskuldrete og den smalmidjete, den velsigna hverdagen med en eim av gårsdagens kneipbrød banker på. Med vel så mye kjærlighet, det er bare språket som er annerledes. Strippet ned til scratch. Nå leter syttenåringen etter ord, han skal gi jentungen er kompliment som plaster på såret. Etter noen sekunder slår han til:

– Strengen står så fint te auene dine!! :)

Mirakelmannen

Drømmegjesten til Knut, en praktiserende lege. Da blir det full EU-kontroll før intervjuet......

Det er sunt å være syk av og til. Men det er jo grenser for hvor syk en kan bli på en skala fra 1 til 10. For oss vanlig dødelige. Ikke for Knut. Han er nemlig en hengiven hypokonder.

Du skulle jo ikke tro det når du ser han i ruta, kjekk og kvikk i de til forveksling like slipsene sine. Heller ikke når du ser på fraværstatistikken i TV Haugaland. Mannen er verdt sin vekt i gull, aldri borte fra jobb. Første mann som kommer, siste mann som går. Til gjengjeld tar han alle sykdommene med seg på jobb, til allmenn nytte og glede. Etter fem år i redaksjonen nærmer de fleste seg et bachelornivå i brystsmerter, og enkelte er i stand til å ta en master i mage-tarm. Vi har jobbet oss systematisk gjennom læreboka i sykdomslære, nå er vi kommet til S. –Eg har hatt vondt i håve nåken minuttar nå Karen, eg tenke svulst, ka tror du, sier Knut med stort alvor, men uten antydning til hysteri. Tar seg en tygg av den grove sjeva si og venter rolig på dødsdommen. Han mottar friskmeldingen med en miks av mild skuffelse og medium lettelse, før han forsvinner inn i manuset sitt, aldri helt overbevist.

Sannheten er at Knut er uforskammet sprek. En mirakelmann som tross en mengde alvorlige symptomer er friskere enn de fleste fisker. Treningen begrenser seg til daglige runder i hinderløypa inni redaksjonen, men det å subbe over stativer og herreløse sko,- med adidasslippersene på og en Liverpoolkopp med vann i høyre hånd, har vist seg å gjøre susen. Pluss at han ikke diller med tomater, spirer og brekkbønner som nabojournalisten. Filosofien er enkel. Folk på førti pluss bør ikke spise helsekost. De trenger alle de konserveringsmidlene de kan få i seg :)

Avholdsmannen Knut med ertedrink...

Værdagslig

Isbjørn Andre, her i sin tatt-med-tang-hatt

Jeg husker campingturene på 70-tallet. Det oransje husteltet med de blomstrete gardinene, grinda på taket med soveposer, en gul dobbeldekkerprimus og de fem røde og blå campingstolene. Da værmeldingene på P1 var en del av lørdagsunderholdningen.

Nest etter reiseradioen, var det værvarslinga som samlet folket. Jyske rev, Skagerak, Doggerbank, Haltenbanken, Sklinna...., samt en lengre utgreiing av vindretninger lest av den regjerende norgesmesteren i monotoni.

I redaksjonen er det hele snudd på hodet. Til tider går det sport i å lese værmeldingen så utradisjonelt, men værdagslig som mulig, gjerne med tilløp til utestemme, innestemme, trønderstemme, 102stemme…...you name it. I og med at det velsigna været er så forutsigbart, kan en ha full fokus på fremførelsen. Sist uke var det forresten ikke så dårlig vær. Det regnet bare to ganger! Tre dager første gangen,- og fire dager andre. :)

Kaniner i krokene...

..... og engler i puta

Du kan bruke mange adjektiver om redaksjonen i TV Haugaland, men ryddig har aldri vært ett av dem. Ikke før nå. Vi har vært en gjeng halvstuderte kaospiloter rundt en stor postkasse vi jevnlig har fått slipsene nedi.

Men bevares, det har vært mange gode grunner for det. Deadliner tette som hagl og mottoet evig eies kun det teipte er noen av dem. Men heldigvis er verden full av villige mennesker. Noen er villige til å rydde, de andre er mer enn villige til å la dem gjøre det. Så hos oss har ryddingen har stort sett begrenset seg til å feie over rommet, - med blikket!

Nå er det den nye sjefen som har gått foran med det mye omtalte eksemplet. Og han har vist seg å ha en rydderyggrad av de sjeldne. Alt av løsøre er borte, unntatt det med kontrakt. Da er det for øvrig kjekt å kunne minne om at hvis jeg ikke finner meg selv og er gått for å lete, så kan gutta be meg vente, hvis jeg kommer til rette før jeg er tilbake.

Det er forresten gutta som har stått for all ryddingen denne gangen. Jeg lurer på om de har studert kriminologiens historie? Den viser at det tryggeste stedet for en mann å befinne seg er ved en oppvaskbenk eller bak et forkle. Menn på jakt etter hybelkaniner har aldri falt i kamp, aldri blitt forgiftet, snikmyrdet eller utskjelt for den saks skyld....

JV må forresten regne med noen saftige kommentarer. Han har klart å rydde på seg en cowboyhatt i skinn. Når han attpåtil setter den oppå headsettet, blir han den ultimate hakkekylling.... med harryhatt av semska bøffel :)) Kanskje vi snart må bytte ut antimoppeprogrammet vårt med litt Olweus?

Jeg tok rev i seilene hjemme også denne helga. Men da jeg kom til soverommet ble jeg nesten fælen. Der lå det en liten haug med fjør under senga! Jeg har alltid trodd at jeg har hatt englevakt, men de pleier da å rydde etter seg. Nå ser det rett og slett ut som jeg har fått en ny, som har tatt bolig i hodeputa! For hver gang jeg rister den, slipper den ut et lite synlig bevis.

Kvinner som kan....

... og menn som må

Hurra for den bittelille forskjellen :))

Jeg kan! Jeg kan tjene penger selv, og bare det i seg selv kvalifiserer til ei helside i Karmsund.

Jeg kan mer. Jeg kan bruke pengene helt alene også, og det kunne i og for seg være mer leseverdig, tross alt er det jo utgiftene og ikke inntektene det kan følge mye moro med.

Jeg kan enda mer! Jeg kan rygge med henger. Og her tråkker jeg midt oppi salaten på spinnesiden. For de fleste kvinner jeg kjenner tåler så inderlig vel den rygging som ikke rammer dem selv. Klart vi kan, men akkurat det har vi ikke lyst til å kunne. Dermed blir kunsten overlatt til de få som må. Og inne på ryggereviret til mennene blir vi mottatt med skjulte flir, når vi må ta det i en tigang eller oppmuntrende tilrop á la: flink jente! fra den mannlige campingplassmafiaen, som jobber lange skift for å betjene både grillene og gloingen.

I helga var jeg på Årabrot. Jeg elsker Årabrot og alle mennene som finner ut at de skal på søpla samtidig som alle andre. Tjomslig gubbe i luka, som ikke setter mer pris på søpla mi enn han strengt tatt må. Så skal billigbosset sorteres. Det er da menn er menn, og ryggende kvinner er ryggende kvinner og ikke så mye mer enn det. Jeg får jo ikke sofakadaveret, som på overnaturlig vis kom seg opp på hengeren, av igjen. Ett hjelpeløst blikk og to sekunder senere er en av ridderne i køen foran eller bak på pletten.

Men ellers,- uansett hva kvinner foretar seg, så må de gjøre det dobbelt så bra som menn for å bli ansett som halvparten så dyktige. Heldigvis er ikke det særlig vanskelig. Og heldigvis er det ikke sant.

Det er klart, ennå har mennene tallene på sin side. De har flest styreverv, flest lederjobber og mest penger. Men skal vi først tenke tall, må vi vel ta med de med motsatt fortegn. Ta et fengsel for eksempel. I 2009 var 92,3 % av alle fanger i amerikanske fengsel menn.

- Tenk deg en verden uten menn, kan festlige feminister finne på å si. – Ingen forbrytelser, bare masse lykkelige, overvektige kvinner. Vel, jeg kjøper ikke den, selv om mytene sier at kvinner både shopper og spiser mer når de er frustrerte, mens menn erobrer nabolandet. Fri og bevare meg fra en verden uten menn. Kan vi ikke bare slutte å lage et nummer ut av de velsignede ulikhetene våre? Og blir vi misforstått, hold på verdigheten. Det er bare løver som liker martyrer.

I have a dream, that one day… så blir vi ikke vurdert verken etter kjønn eller hudfarge, men etter karakter og personlighet, etter innsats og integritet. Millioner av kvinner er fremdeles kneblet av kultur og religion. Holdt nede av argumenter like overbevisende som: en milliard fluer kan ikke ta feil, hestemøkk er godt! Og det er her jeg burde sitere Øverland.

På halv stang

Sminketips fra den mannsdominerte redaksjonen:

- Eg vett ka du kan gjørr Karen!

Du kan teipa augelokkene!

Nei, jeg er ikke søvnig. Jeg har heller ikke blitt operert. Jeg ble bare tilgodesett med en 2-for-1 avtale den dagen Vår Herre hadde workshop på øyelokk.

Siden har jeg betraktet verden gjennom halvt nedrullede gardiner. Og hva kunne vel være mer passende enn å jobbe i tv? Det var Kåre Valebrokk som banet vegen for meg! Han viste verden at det går an å kombinere fjernsyn med trangsyn, ....det anatomiske trangsynet som automatisk følger med når en går rundt med øyelokkene på halv stang.

Men spørsmålene kommer like fullt. Fra damer. Det er de samme damene som klapper deg på magen når du har spist på deg to kilo for mye, smiler megetsigende og lurer på når du har termin. Men for all del, hvis noen i fullt alvor tror jeg har fått donert på et par ekstra lokk, så fred med det, som Bjørn Andrè har lært meg å si. Og for et par år siden ble lokkene attpåtil gjort et nummer av i ikke mindre enn to revyer på rappen.

Ellers er det bare å se på positivt på det. Som når jeg og jentungen er på fisketur, og den beste sluken hennes sitter fast i bånn. Da gjelder det å snu tanken ”søren, jeg mistet den nyeste kroken min” til ”hurra, jeg har fått hele verden på kroken”!

- Mamma e` driiitdyre i drift, gliser sekstenåringen. – Hu bruke ein halle boks sjygge, ikkje kvar gång, men på kvart augelokk!!! Vel, tenåringene skal være glade for at jeg har lange lokk som jeg kan lukke og fingre jeg kan se igjennom med, så litt av det de gjør, eller rettere sagt det de ikke gjør, havner i dødsonen. Men her og nå legger jeg lokk på øyedebatten. Det gjelder å ikke bli opphengt i det. Som da jeg måtte sette en telefon på vent, like etter nærkontakt med enda en ”Ikkje for å spørr, men kor har du opererer auene dine”-dame. – Et lite øyelokk, sa den forvirrede. :))

Barfotbloggen....

Sik ser TV H`ere ut bak kamera.....

I fjor hadde vi en bartender i redaksjonen. Han sjarmerte og sjonglerte både med flasker og folk. Nå kommer motreaksjonen, barfotrevolusjonen.

Og vi tar det helt ut, fivefingers og barefootshoes er ikke noe for oss, nei her kjører vi ekte vare, usminket og inn til beinet. Og hvorfor ikke? Kanskje kongen skulle slutte å dele ut medaljer til dem som ikke våger å skifte jobb, og heller dekorere dem som tør å skille seg ut? Dessuten, de fleste legger ikke merke til det, det er kun i heiser med speil folk blir overdrevent opptatt av å studere egne og andres føtter.

Apropos det å bli sett. Kjendiser kan streve hardt og lenge for å bli sett, men når de først har oppnådd det, kjøper de seg mørke solbriller for ikke å bli gjenkjent. Forstå det den som kan.

Men noen ganger blir det å gå barfot veldig synlig. Som i går formiddag, da JV og jeg skulle inn til en familie i østre bydel for å filme. – Karen, ka e`mest uhøfligt, å gå inn i stuå me skonå på eller å gå barbeint??? – Har du ikkje sokkar på deg? -Nai! Eg glømte det…. Etter intens hvisking i gangen ble det sko. Å trampe inn som en overdimensjonert hobbit skaper ikke de rette vibbene på videoen.

Men i redaksjonen kan jo barfotrevolusjonen bare gå sin gang, i alle fall til lønnsoppgjøret er vel i havn. I solidaritet med all verdens Jon Fredrik Baksaaser og Helge Lunder som med sine årlige 19, 3 og 11 millioner nok er avhengige av at de fleste andre holder seg godt nedpå gølvet :))

En barfoting som har sett lyset....