Det gikk ikke mer enn noen timer før jeg skjønte at noe ikke stemte. Men det gikk enda et halvt døgn før det gikk opp for meg hva det var. Det var mennene.
De er nemlig overalt, i enorme mengder. Og det er ingen kvinner. Ikke en eneste en! Kun y-kromosomer hvis man velger å se det fra den genetiske siden. Hvor i all verden er det blitt av den nødvendige andre halvparten?
De var ikke på flyplassen. I stedet vrimlet det, som det gjør i land med minimumslønninger, av ansatte, - mannlige ansatte. En for å vise oss køen, en for å ordne køen, en for å be om billetten, en for å se billetten, en for å be om passet, en for å se passet, en for å stemple, en for å se stempelet......Og en million drosjesjåfører som stod og trippet utenfor glassdørene. Det eneste som minnet om kvinnelig påvirkning var feiebrettet til mannen som vasket mellom beina på oss i passkøen. Det var disneyrosa.
Vi bor på et femstjerners hotell og blir båret på hendene. Mannlige hender som bærer oss fra morgen til kveld. De opererer gjerne i par. Første kvelden funket ikke lyset på rommet, men de to som kom bærende med koffertene våre visste råd. De ringte vaktmesteren, som straks rykket ut. Det vil si, da kom det også to. En som bar look-alike-veska til Kjell i Olsenbanden og en som fikset. De ser ganske like ut, i ghaddafibeige klær og med brede smil. De er superhyggelige, men føles nesten litt uvirkelige, som alt annet som er for godt til å være sant.
På kjøpesenteret var de heller ikke. Damene. De er som sunket i ørkenjorda. Men der var det i alle fall damebutikker. Med lekkert undertøy, bikinier og .... menn. Bare menn bak og turistkvinner foran diskene.
Den sørgelige sannheten er at kvinnene er hjemme, bak en berlinmur av burkaer. Det er nesten ikke til å tro at dette landet en gang fostret dronning Kleopatra, Nefertiti og den kvinnelig faraoen Hatshepsut. Vel, det er kanskje en smule naivt å ønske seg tilbake 3000 år. Det egyptiske hoffet sydet av intriger nok til mer enn ett Se og Hør. Kronen var vel heller ikke så mye mer frigjørende enn tørkleet, så Hatshepsut begynte etter en tid å omtale seg selv som ”han” i de kongelige annaler. Og ryktebørsen rundt hoffet kunne fortelle at Hatshepsut hadde fått operert vekk sine kvinnelige attributter for å få en mer kongelig brystkasse.
Speaking of, jeg bidro til å amputere en mannlig attributt i ei suvenirsjappe her en dagen. Jeg vimset inn blant en rekke gudefigurer med strandbagen i fri flyt. Blant gudene stod det en enbent, enarmet stakkar med en diger trøst under beltestedet. Vel, som en utskremt medarbeider fra Sedelighetstilsynet veltet jeg selvfølgelig den framtunge stakkaren ned fra hylla, med det resultat at typen ble aldeles lemmeløs. Jeg ble lett rosa og stemmeløs .... :)
No comments:
Post a Comment