Pruter han på seg prolaps?
Jeg får ikke gå i fred! Det går ikke mer enn minutter mellom hver gang jeg blir forsøkt praiet av en mann. Men noe er fundamentalt annerledes enn for 20 år siden.
Jeg føler meg som et regnestykke, der sluttsummen har mangedoblet seg. Og da mener jeg ikke de vitale målene, der de magiske 90-60-90 på mystisk vis kan bli til 60-90-90 pluss merverdiavgift. Jeg ser ut som et vandrende visakort med et dollarglis om munnen og kroneruller i håret. – Buy papyrus!? – Souvenir? – Perfume? Taxi? Taxi madam?? Taxi????
Hver eneste av de tusen taxiene som tråler hovedfartsåren i Hurghada sakker farten og fløyter idet de passerer meg. Det hjelper ingenting at jeg småjogger i shorts, joggesko og med plomberte ipod-ører, dama skal fraktes og loppes.
Jeg ser ikke bare rik ut, jeg ser nyrussisk og rik ut. Til tross for at jeg mangler gulltenner, er jeg sibirbleik og kjøpeblond. – Spasiba, roper de etter hvert desperate mennene. – Sexy, legger en med en mannlig master i markedsføring til.
- Guttar, di tror eg e`russiske, betror jeg de håpefulle. – E`det løye da, gliser fjortisen, og ser på meg som jeg kommer rett fra tundraen. – Beinå dine e`kje barra bleike, di e` marmorbaserte!
Ja, ja jeg har nå i alle fall klart å riste av meg det som finnes av taxiturer og etnisk nips, mens guttene har prutet på seg hver sin figur i plast. – Real stone, special price for you, real stone, look, messet mantramennene. Men ingen sjarmerte som parfymeselgeren, som med en enkelt setning fikk 17-åringen på kroken. – Welcome friend! How many wives do you have?