Dag 2: Vårt første lovbrudd

                                 

             

Danskebåten, et kapittel for seg selv, en slags flytende utgave av Charterfeber. Full til bristepunktet av klissete unger, to kilos poser med vingummi og kvotehungrige nordmenn med caps og shorts fra i fjor. Det er nesten som basarene på Indre Sjømannsmisjon i gamle dager, der de averterte: Ta med kopp! På danskebåten må du ta med stol.

Vel framme i Hirtshals ligger stasjonen i sympatisk gangavstand.  Likevel begynte vi så smått å tenke koffert i løpet av den lille kilometeren. Og lure på hva det egentlig var som tynget oss. Jeg hadde glemt både tannkost og håndkle, til gjengjeld hadde maen husket 12 hengelåser og 5 ladere, samt en tube krem merket tålmodighet,- hudpleie for ekte-menn.

                                         

                                                  

Oooops vi hadde glemt penger også, penger som i penger. Så da stasjonen viste seg å være en historisk kulisse, og danskene ennå ikke hadde tatt steget fullt ut inn i fremtiden, ble vi nødt å snike på toget til Hjørring. Billettautomaten om bord tok verken euro eller visakort.

Straffen kom prompte for syndere i sommersol, det finnes tross alt noe rettferdighet i verden. Toget mellom Hjørring og Kolding hadde ikke aircondition. Det var varmt ute, enda varmere inne i hermetikken. Og varmest var det på 1. klasse. Det er like spennende hver gang å prøve å finne ut hva som er 1. klasse på togene. Noen ganger ligger hele forskjellen i 1-tallet, andre ganger er det andre farger på setene. I Danmark fikk vi verdens beste lakrissjokolade, stikkontakt og internett, alt omgitt av 36 varme grader.

-E`du lei av å reisa me tog? Jeg prøvde meg med en forsiktig kartlegging etter 11 timer på tog og ferge. – Ikkje bitten, sa maen, med den samme uforstyrrelige optimismen som hima. Og jeg tenker på studien jeg nettopp leste, den om at gutter med uvanlige fornavn har større sjanse for å få mentale problemer enn gutter med konvensjonelle navn. Har jeg sagt at han heter Tor??

                                  

Strekning: Kristiansand-Hirtshals-Hjørring-Kolding-Flensburg-Pinnenberg

                    INTERRAIL

Blogg og bilder fra Karen og Tors togloffing i Europa sommeren 2013

Dag 1: Kunsten å pakke en sekk

-Du trenge `kje låsa, sa maen og ristet på hodet. – Å, koffor ikkje? – Du har jo pakkt med deg alt så e` laust, her e`kje någe å stjela.

Men det kunne endt med hattespising, hadde han hatt en. Denne gangen reiser jeg lett. Halvparten så mye klær som jeg trenger, dobbelt så mye penger, -  en grei regel for damer på tur. Og maen er en gentlemann. –Ska eg hjelpa deg med sekken? Velsigne han, selv om jeg mistenker han for ikke å dra det fullt så langt som Stanislaw Jerzy Lec. Ens egen død er ingen unnskyldning for en gentlemann, sa  den polske poeten.

Det eneste aberet med å reise lett for denne fruen,  er at hun søler. Den første flekken kom kl. 08.10 første dag. Jeg tror jeg skal kjøpe meg en ny bluse, den lille hvite for sesongen. Uten blonder, for på uforklarlig vis må du jo ofte betale mer for dem, enda mesteparten er hull. Men forresten, vi har jo snakket om å ha felles konto, han setter inn,-  jeg tar ut J

Strekning: Haugesund- Stavanger-Kristiansand