God gammel årgang

Jeg tror jeg vil bli gammel på Sicilia. Der står de gråhårede opp, tar på seg konekjolen eller to nummer for store bukser, før de tusler ut på torget og spiser frokost på kafè. Alt som kan krype og gå gjør nettopp det, for å møte slekt og venner. 

Etterpå sitter de under trærne og leser avisa og kjefter på øvrigheta, som som vanlig ikke er til stede verken for å forsvare seg eller rydde opp. Så er det siesta, -klokka halv to, et klokkeslett hele byen stilltiende er enige om å holde hellig. Da skal det spises og soves, verken mer eller mindre. 

Om kvelden kler de seg opp med fornuftige sko og matchende vesker, før de arm i arm patruljerer promenaden, nikker til naboen og kysser kjente før hoftene høflig, men bestemt minner dem på at det er sengetid for gamle damer.

Andre steder i verden kan folk risikere å dø i femtiårsalderen, selv om de ikke blir begravd før de er godt over 80. Et liv uten daglige kafebesøk og kyssing virker unektelig mer stressende. Som de som hadde et tre millioners rekkehus, men det var også alt de rakk.....    

Nei, nå må det leves! Spesielt om du har passert seksti, fysisk eller psykisk. Er du i tvil om hvor gammel du er, kan du jo sjekke her:

Du er unektelig noe parkert om du er mer stolt av gressklipperen din enn bilen.
 Eller om folk som ringer etter klokka ni om kvelden spør: "Vekket jeg deg?"

Har du mer hår i ørene enn på hodet? Eller har fest uten at naboen merker det? Og skivene i ryggen går ut mer enn du? Da begynner du å bli gammel.

Har i tillegg armene blitt to nummer for små for papiravisa, enden på slipset befinner seg milevis fra bukselinningen og du tar med metalldetektor i stedet for bikini når du skal på stranda har du begynt å dra på årene.  For ikke å snakke om hvis du liker å høre detaljerte beskrivelser om naboens tarmslyng, klyster og påfølgende operasjon, snakker om godt grass og tenker på plenen eller innleder samtaler med: du vet han som er gift med kusinen til Gustav, som er sønnesønn til Martha, som er gift med Nils, som brakk lårhalsen i fjor. 

Nei, da vil jeg heller bli gammel på Sicilia og ha en kopi av diktet til Nadine på nattbordet.

Jeg ville våge og gjøre flere feil.

Jeg ville slappe av,

være mer smidig.

Jeg ville vært mer enfoldig.

Jeg ville ta færre ting alvorlig.

Jeg ville ta flere sjanser.

Jeg ville ha flere opplevelser.

Jeg ville bestige flere tinder

og svømme over flere floder.

Jeg ville spise mer is og færre bønner

Jeg ville kanskje få flere vanskeligheter,

men færre innbilte.

.

Du skjønner, jeg er en av de som har levd fornuftig og sunt. Time for time, dag etter dag. Jeg har hatt mine øyeblikk, og hvis jeg skulle leve livet om igjen, ville jeg hatt flere av dem. Faktisk ville jeg ikke hatt noe annet. Bare øyeblikk. Det ene etter det andre, i stedet for å leve så mange år styrt av tanken på morgendagen. Jeg har vært en av dem som aldri har reist noe sted uten et termometer, en varmeflaske, en regnfrakk eller en fallskjerm.

.

Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen,

ville jeg reise med mindre håndbagasje.

Hvis jeg skulle leve livet mitt om igjen,

ville jeg gå barbeint tidligere om våren,

og fortsette med det mye lenger utover om høsten.

Jeg ville danse mer.

Jeg ville kjøre mer karusell,

og jeg ville plukke flere tusenfryd.

.

(Nadine Starr, 85 år)